Hagen vår
Ta deg en tur i hagen vår! Nyt atmosfæren og få inspirasjon!
Rosendal og Ramsvik kolonihage i Stavanger er en av landets mange og populære ikke-kommersielle hager for fritidsdyrking. Den er også en viktig del av byens frodige grøntarealer. Kolonihagen legger vekt på giftfri, økologisk dyrking.
Kolonihagenes formål, slik Norsk kolonihageforbund definerer det, er å bidra til bedre oppvekstsvilkår for barn, og økt livskvalitet for voksne i byer og tettbygde strøk. I kolonihagen vil du derfor se barn, foreldre og godt voksne mennesker som trives med å grave i jorda, og få planter til å vokse og gro. Det er et ideelt sted for barn, med lite trafikk i veiene nær hagen. Både kolonister og besøkende kan nyte det fredelige miljøet.
Hagen er en del av det offentlige turnettet i byen, og ligger vakkert til i Storhaug bydel med inngang fra Sandnesgata og Nordre Ramsvikvei. Kolonihagen er åpen for turgåere, og har ulåste porter hver dag klokka 1000 – 1800 1. april til 1. oktober.
Fra kolonihagen er det kort vei til Gandsfjorden med båthavner, svaberg, fine badeplasser og et nett av turstier. Når hagen er sommeråpen, er veien gjennom hagen en del av turstinettet.
Mange legger søndagsturen til kolonihagen vår for å se på de velstelte parsellene, og gjerne for en drøs over hekken med glade kolonister. Kolonihagens kafé i hagehuset har åpent med vaffelsalg om søndagen, og er et populært stopp i løpet av hageturen.
Kolonihagens forsamlingshus, kalt hagehuset, er foruten å være kafé, brukt til fest og møter i hagens regi. Vi leier også ut hagehuset som selskapslokale både for kolonister og andre interesserte. Lokalet har helt nytt kjøkken med det som behøves til enhver anledning. Om du ønsker å leie, kan det gjøres her. Hagehuset ligger omtrent midt i hagen, mellom Ramsvik- og Rosendaldelen.
Kolonihagen ble stiftet 13. mai 1917 etter at Stavanger kommune i 1916 kjøpte de tre gårdene Sletten, Midjord og Ramsvik hvor jorda ble stykket opp og lagt ut som kolonihageparseller. Kolonihagen har etter dette gått gjennom endringer i takt med at samfunnet har utviklet seg. Allerede i 1920 besluttet kommunen å nytte Sletten og Midjord til bebyggelse. Som erstatning ble gården Rosendal kjøpt og lagt ut som parsellområde sammen med Ramsvik. Hagen fikk etter dette navnet Rosendal og Ramsvik kolonihage. Bildet viser det som var tunet på gården Rosendal med løe og hønsehus.
Kolonihagens opprinnelige idé og praksis var matauk, og kun det. Storparten av jorda ble brukt til potetavling, noe dagens kolonister også lar seg inspirere til å dyrke. Dette kan du lese mer om her.
Ettersom tidene ble bedre, og personøkonomien også ble bedre, viser eldre foto fra kolonihagen at å pynte parsellene med blomster var populært.
De sanitære forholdene var i starten så som så. Utedassen lå i mange år nær hagehuset på Rosendalsiden før den, faktisk under protester, ble avviklet av snurredassen i tilhørende nybygg midt mellom de to hagedelene. Etter hvert snek også vannklosettet seg inn som en selvfølgelig del av hagehuset. Og i 2002 ble dagens sanitærhus med dusjer og toalett bygget, noe moderne kolonister setter pris på, men som nok var utenkelig i utedassens tidsalder.
I dag ser vi at nesten alle parseller har hytte, et økende fenomen som har skjedd i takt med endrede krav til bekvemmelighet, i motsetning til tider da det var bruk for hele parsellen til spiselige nyttevekster. Som en funfact fikk begrepet «nyttevekst» et spesielt utslag under andre verdenskrig. Da ble det faktisk lov å dyrke tobakk på parsellene!
Hyttene var det få av de første årene, men samfunnsutviklingen ga mer fritid og ferie, og er trolig en av grunnene til at hytteantallet har økt. I dag bygges hytter med god standard som gir mulighet for overnatting nå og da gjennom sesongen. Men fremdeles står noen av de eldste hyttene som en påminnelse om farne tider og som sjarmerende innslag i hagen.
